Helserådgivning
Mitt arbeid har karakter av helserådgivning. Formidling av kunnskap om sykdoms-forebygging, skademekanismer, rehabilitering og tilpasning til arbeid er sentrale temaer i oppfølgingen av mine pasienter. Målet er å bidra til innsikt, god praksis og selvstendighet på disse områdene, slik at man blir kompetent til å ta valg som tjener helse, arbeidsevne og livsutfoldelse.
Følgende helsefaglige områder er ”gjengangere” i min praksis:
Sammensatte tilstander
Sammensatte tilstander lar seg ikke alltid definere i en klar diagnose. Kronisk utmattelsesproblematikk og enkelte smertetilstander er eksempler på dette. De preges av komplekse symptomer og årsaker som vi kartlegger under utredningen, med grundig gjennomgang av sykehistorien.
Årsaksbildet ved slike tilstander kan bestå av flere samvirkende faktorer, som somatiske, psykiske, familiære, oppvekstrelaterte, sosiale og arbeidsmessige omstendigheter. Det kalles en biopsykososial sykdomsforståelse. Oppfølging og tiltak vil avspeile en slik forståelse
Innsikt i egen sykehistorie og oppfølgingsplan gir en god start på veien videre. I min praksis kan en slik plan ofte defineres som rehabilitering. Planen vil gjerne bestå av en fysikalsk del anvendt på hverdagens oppgaver privat og i jobb, og en mental del i form av trening i selvivaretakelse med konkrete oppgaver knyttet til det. Målet er kort sagt å utvikle høyere grad av generell robusthet. Vi anvender en grunnsetning i treningslæren: Tren på det du skal. Er målet å fungere best mulig, så trener en på det, med tilhørende definerte arbeidsoppgaver. For noen kan dette utgjøre en utfordrende prosess som krever innsats og hjelp over tid. Det kan være nyttig å involvere ektefelle/samboer eller foreldre i samtalene. Vi får oversikt over deres samspill, som i sin tur kan utvikles til beste for pasientens mestringstrening. Vi jobber også med hele familiens mestring slik at den ikke preges for sterkt når et barn eller en forelder sliter.
Postviral utmattelse er kanskje den vanligste tilstanden i min praksis, altså uvanlig langvarig slitenhet med ulike plager etter infeksjon, for eksempel etter virusinfeksjon som kyssesyken. De fleste infeksjoner med allmennsymptomer kan medføre slitenhet etter sykdomsperioden, men det er relativt uvanlig. Sykdomsgrad, varighet, andre belastningsfaktorer og om premisser for restituering er tilstrekkelig ivaretatt kan ha betydning for tiden man trenger frem til normal fungering. Utmattelse og andre plager etter infeksjon med Koronavirus utgjør en typisk postviral reaksjon og kan følges opp deretter med en godt tilpasset rehabiliteringsplan. Alvorlige tilfeller som krever intensivbehandling kan medføre mer varige følger, som i en periode krever oppfølging i spesialiserte rehabiliteringssentre.
Jeg driver ikke med diagnostikk av CFS/ME eller gir stønadsmessige råd til NAV i så henseende. Min rolle er veiledning i mestring, rehabilitering og tilpasning til arbeid.
Stressrelatert problematikk. Belastningsskader. Livsstil. Skademekanismer. Forebyggelse. Selvivaretakelse. Idrettsmedisin. Treningslære. Barne- og ungdomsidrett. Alderstilpasset trening.
Stressrelaterte tilstander og belastningsskader har ofte opphav fra livsstil, arbeid eller idrett/trening. Målet ved utredningen av slike helseproblemer er alltid å oppnå en grundig forståelse av kildene til plagene. Det bidrar til at råd og tiltak kan få varig effekt ved at kroniske plager forebygges. Jo tidligere i utviklingen en gjør riktige grep, jo enklere blir en kvitt problemet. Kronifiserte tilstander er vesentlig mer omstendelig å behandle enn de er i tidlig fase. Gjentatte terapier av samme type problem er gjerne uttrykk for at en ikke lykkes med å eliminere årsakene. Behandlingene får preg av stadig ”brannslukking”.
Innen idretten erfarer jeg regelmessig at trenere og støtteapparat kunne ha fanget opp skaden tidligere i forløpet. Utøvere kan være for utålmodige og uforsiktige, således ”sin egen verste fiende”. Bevisstgjøring av skademekanismer og årsaker til helseproblemer har altså et forebyggende siktemål. Man blir selvstendig i skade- og sykdomsforebyggelse og lærer å respektere tålegrenser. Kort sagt flinkere til å ta vare på seg selv i jobb, trening og livet forøvrig.
I idretten er det etter mitt skjønn unødvendig mye belastningsskader hos ungdom. Det kan ofte relateres til høye ambisjoner og mye, hard og ensidig trening før utøveren har utviklet toleranse for det. Kilden til overdreven motivasjon for å prestere i ung alder finnes kanskje i holdninger til idrett og prestasjon i samfunnet generelt, i klubber, blant trenere og noen foreldre. Slike holdninger preger unge utøveres tanker og adferd mer enn mange er oppmerksom på.
Det er svært problematisk at lek og sosial og fysisk utfoldelse i ung alder utvikles til alvor, prestasjonsjag og engstelse. Det kan føre til skader, formsvikt og bortfall fra idretten, svekket fysisk og mental helse med konsekvenser for skole, utdannelse og arbeid. Mindre alvor i trening og konkurranse behøver ikke begrense treningskvalitet, innsats og ferdighetsutvikling. Tvert i mot, en positiv og alderstilpasset treningshverdag gir best utvikling over tid.
Voksne mosjonsutøvere som har passert alderen med maksimal treningstoleranse kan ha utfordringer med å finne en god balanse av trening, familieliv, arbeid og restitusjon. For hardt treningsregime med for dårlig restitusjon medfører gjerne formsvikt, skader, sykdom og lite overskudd til familie og jobb. Med en riktigere balanse i dette ”regnskapet” kan bedre resultater oppnås med færre treningstimer, mer effektiv trening, tilpasset intensitetsstyring basert på sunn fornuft og enkel treningslære, samt riktigere restitusjon og god skadeforebyggende trening. Jeg legger vekt på at ivrige mosjonister lærer og innarbeider vaner med god forståelse av disse prinsippene.
Vurdering av funksjonsevne og arbeidsevne. Rehabilitering og arbeidstilpasning
I min praksis er vurdering av funksjonsevne og arbeidsevne sentralt. Likeledes rehabilitering og tilbakeføring til arbeid. Vi gjør en systematisk gjennomgang av pasientens ulike funksjonsområder. Altså fysisk, mental, sosial og arbeidsmessig kapasitet og toleranse. Dette kan være aktuelt etter somatisk sykdom, skader, operasjoner og under sammensatt problematikk av mer varig karakter.
Målet er raskest mulig gjenvinning av god funksjon, robusthet og tilbakeføring til arbeid. I rehabiliteringen utnyttes alle aspekter av hverdagsaktivitet og stimulans (activity of daily living, ADL) som trening. I tillegg legges planer for tilpasset fysisk trening.
Jeg legger stor vekt på å formidle grunnleggende prinsipper for rehabilitering, slik at pasienten blir selvstendig i arbeidet med å skape premisser for bedre funksjonsevne.
Vi bruker mye tid på arbeidstilpasning, her er fysisk og mental ergonomi sentrale begreper. Arbeidssituasjon og –miljø belyses. Jeg erfarer ofte at omstendigheter som svak ledelse, krevende omstillinger, arbeidspress og relasjonsvansker på jobb har uheldige konsekvenser for helse og livskvalitet. Egen rolle på jobb drøftes også, i lys av ferdigheter til å ta vare på seg selv. Eksempler kan være øvelse i tydelighet og bestemthet på egne vegne, å stå opp for seg selv, nedtoning av samvittighetsdrevet overyting, og å stille krav til dialog med leder. Vi jobber også med bevisstgjøring av hensiktsmessige valg av type jobb tilpasset egne forutsetninger som karaktertrekk, evner, motivasjon og tåleevne.
Jo bedre dialogen og samarbeidet med arbeidsgiver fungerer, jo bedre utfall av slike prosesser. Det kan være hensiktsmessig å endre arbeidsoppgaver eller finne annen type jobb bedre tilpasset individet. Attføring eller omskolering kan være aktuelt, i god dialog med arbeidsgiver, fastlege og NAV.